Tilbake til söta bror och tilbake til realiteten..

Har fått høre av mine 2 blogg følgere at det er på høy tid og begynne med disse dagligdagse skribleriene igjen.. Etter et halvt års pause fra blogg verden bør man jo ha noe å komme med, men er vel en grunn til at jeg har drøyd tre uker etter innflytting i nytt hus i Sverige før jeg fikk det for meg at jeg kanskje skulle blogge litt igjen. Pussig å tenke på at ordet blogge har blitt et verb, er jo bare snakk om å putte en eller annen form for informasjon inn på et medie.. Hmm, samma det, grunnen til at jeg har drøyd så lenge med bloggeri bloggera er vel kanskje fordi det skjer ikke sånn altfor mye på denne fronten! Jeg har da som de fleste vet, flyttet til et herlig bedårende hus i Billeberga, 20 min nord-vest for Lund. Jeg har fått meg en snasen samboer, den gode gamle piken fra Røen, la meg presentere frk. Karin!

 

 

 

 

 

 

 

5 om Billeberga:

1. Det bor ca 900 mennesker her

2. Det er veldig lite tv og internett signaler når det regner, blåser, er sol eller annet vær

3. Det finnes altså ingen pub

4. Toget går gjerne… men helst ikke så ofte

5. Pinnsvin er en faretrua art

Jeg har allerede merka at det er veldig lett å bli hjemmekjær når man har et så herlig hus som vi har, men jeg har også en tendens til å bli ekstremt rastløs, er jo ikke mange menneskene i gatene og ikke mye som skjer.. Har man et altfor stort behov for å se folk så tar man seg en tur på kolonialen, så sant man reiser tidlig nok da, har jo litt andre åpningstider her..

Skolen har begynt for fullt, etter mye om og men så tror jeg jaggu det ser ut til at et årner seg med studiepoeng og kurs, så da er jeg jo forhåpentligvis i rute til masteroppgaven skal påbegynnes!

Utelivsfronten så veldig skummel ut til å begynne med, i og med at vi er avhengig av å rekke siste tog hjem, men til vår forbauselse og glede så går det jammenmeg et tog 01.45 på natta! Det er jo ikke helt hundre, men det er søren meg bedre enn forventa! Så pga av dette bra tilbudet har vi jaggu fått sving på både hofter og ben 3 helger på rad, og tro meg, det trengs sårt når man hjemme ikke ser no særlig til folk i det hele tatt!

Jeg skal endelig gå å legge meg før en ny uke begynner igjen og vil avslutte kjedebrevet med å si at om nysgjerrigheten om  Billeberga og savnet etter meg skulle bli for stort, så trenger dere ikke nøle, bare ta turen så står jeg klar med åpne armer!

Advertisement